SOL–IS
 ARKITEKTER

Kan tomme bygg få nytt liv som boliger? Et funksjonstømt bygg er et formålsbygg, som ikke lenger tjener sin funksjon, og som står tomt eller er underbrukt. I tettsteder og småkommuner over hele landet står det en rekke bygninger som i dag har et uutnyttet potensial. Vi har utforsket muligheter og hindringer gjennom seks arkitektoniske mulighetsstudier i tett samarbeid med kommunene. 

Å ta i bruk tomme bygg og gi dem nytt liv har mange fordeler i tillegg til bærekraftsperspektivet ved å ta vare på det man har. Mange bygg som har mistet sin funksjon er plassert der vi helst vil ha nye boliger: nær sentrum, nær kommunale og private tjenester og kollektiv transport og annen infrastruktur. Hvorfor ikke se om bygget egner seg til å løse lokale boligbehov fremfor å bygge ut nye boligfelter på natur- eller jordbruksareal?

Ofte er det risiko og ukjente faktorer ved økonomien i rehabilitering som gjør at valget faller på å rive og bygge nytt. Vi har først gjort en kartlegging av tomme eller underbrukte bygninger over hele landet for å se på typiske bygningstyper som står ubrukte i småbyer, tettsteder og distrikter, som for eksempel stasjonsbygninger, skoler, meierier eller andre industribygg.

I 2023 fikk Sol-Is og Natural State tilskudd fra Husbanken for å jobbe frem et prosjekt om boliger i funksjonstømte bygg i distriktene. Sol-Is har tegnet ut seks mulighetsstudier for distriktskommuner etter en kartlegging av funksjonstømte bygg og bygningstyper over hele landet. Fire av dem er kommunale institusjonsbygg: en skole, to sykehjem og et forsamlingshus. De to siste er i privat eie og er et tidligere kommunehus og en møbelfabrikk. Kommunenes behov for nye boligtyper er ivaretatt både omsorgsboliger, og boliger for eldre, men også andre målgrupper som unge eller prøveboere. 

Et forsamlingshus har blitt til fem rekrutteringsboliger som Sør-Aurdal kommune kan leie ut ved behov for boliger til nyansatte og vikarer – eller nye innbyggere.

Fjellvik ligger i gamle Bagn sentrum, rett ovenfor det verneverdige Sliperiet. Nye Bagn sentrum ligger på andre siden av elva Begna. Bygget ble oppført på åttitallet, og først brukt som menighetshus. Siden har kommunen kjøpt bygget, etablert små leiligheter i underetasjen, og benyttet overetasjen som introduksjonssenter for flyktninger/voksenopplæringen. Overetasjen er lite i bruk i dag og kommunen ønsker å etablere boliger også her. Bygningen trenger en oppgradering for å øke både boligkvaliteten, energieffektiviteten og estetikken. 

Kommunen har i dag et stort behov for å ha noen disponible boliger som ikke er forbeholdt vanskeligstilte eller er omsorgsboliger. En utfordring er å rekruttere nøkkelpersoner til samfunnskritiske stillinger, fordi arbeidstagerne har vanskelig for å skaffe seg en egnet bolig på kort varsel. Mange av boligene som er ledige trenger vedlikehold før de kan flyttes inn i, og de blir ofte solgt til bekjente og ikke lagt ut offentlig. Ved å ha noen boliger som buffer, kan kommunen gjøre seg mer attraktiv for nye arbeidstakere. Rekrutteringsboliger kan derfor bidra til å bedre boligmarkedsdynamikken og flyttekjedene i kommunen.

Mulighetsstudiet er gjort for Sør-Aurdal kommune, med midler fra Husbanken og i regi av Innlandet fylkeskommune sitt prosjekt Boligutvikling i distriktene – leiligheter i institusjonsbygg. 

Forprosjektet ble startet opp høsten 2025, og skal lede til beslutningsunderlag om kommunen går videre med prosjektet. 

Heradshuset har i mulighetsstudiet fått nytt liv med både faste og fleksible kontorplasser, og boliger for utleie til kortere og lengre tid. Den vakre kommunestyresalen er pusset opp til tidligere prakt og er et rom som kan brukes til både møter på dagtid, for beboerne på kveldstid og leies ut til selskaper i helgene. 

Heradshus betyr kommunehus, og ble bygget i 1937 da røykstuen som tidligere ble brukt til kommunestyremøter ble for lite. Snarlig etter kom det et tilbygg hvor banken holdt til i mange år. Det er et reisverkshus med pene gamle ildsteder og en forseggjort kommunestyresal. Bygget har gjennom årene huset både kommuneadministrasjon og ungdomsklubb. 

For å tilrettelegge for likestilt deltakelse er hovedinngangen flyttet til gårdsplass mot vest, hvor et vindu er byttet ut med en dør, og en rampe og trapp er lagt til. Et lite venterom er rett innenfor døren. Der bankens safe var, er det lagt inn et HCWC. Fem private kontorer har fått plass, og et litt større kontor til fleksible plasser. I tillegg er den vakre kommunestyresalen bevart og kan brukes til en rekke formål. 

Den originale inngangen er tilbakeført med en liten trapp, og er i hovedsak for beboere. I andre etasje er det tre boliger. To av leilighetene er to-roms og den siste er en tre-roms. Alle har ildsteder og gode lysforhold. 

I kjelleren er det støttefunksjoner som boder og teknisk rom, samt vaskerom og garderobe til de som jobber på huset. Rommet hvor ungdomsklubben holdt til kan også tas i bruk til et begrenset antall personer, dersom den får en tilfredsstillende rømningsvei.

Sykkylven har i dette mulighetsstudiet fått et nytt senter for møbeldesign med husvære for faste beboere og besøkende. I de to eldste delene er det boliger og hotell med spektakulær utsikt. 

Mange ulike bolig- og overnattingsløsninger er mulig i dette bygget, fra tradisjonelle hotellrom, hybler med eget kjøkken, boliger med ett til to soverom, og store boliger hvor man kan leie ut en del hvis man ønsker. Hotellet har en lobby i andre etasje som også kan brukes som fellesrom av beboere, og i underetasjen er det uteservering på sommeren, og fellesrom/ utleielokale om vinteren. 

I underetasjen har også DNT fått et lokale til turistinformasjon, utleie av havsportutstyr og sauna. I den nyeste delen av fabrikken har prototypeverksted og designstudioet fortsatt sin virksomhet, og blitt koblet på et multifunksjonsrom til arrangementer og utstillinger med et designer-in-residence-program. Denne delen trenger ikke like omfattende oppgraderinger som en boligtransformasjon, og kan utvikle seg etter behov. 

For å åpne opp og øke kontakten med havet har deler av grunnmuren som står igjen etter den originale fabrikken i tre blitt revet, og gitt plass til en trapp som muliggjør tilgang til fjorden rundt hele bygget. En seksjon av det nyeste påbygget har blitt demontert og erstattet av glass, for en fleksibel vinterhage mellom lobby og arrangementslokale tilhørende møbelsenteret. Boligdelen av bygget har fått et ekstra heis og trapperom med utsikt i den gamle sponsiloen ved pipen.

Det er tidligere sykehjemmet på Hovli inneholder mange kommunale funksjoner som i dette mulighetsstudiet har blitt oppgradert og flyttet på. I tillegg er det vist plass til 21 nyrenoverte boliger i varierende størrelser, organisert i borettslag. 

Fellesrom for beboere er lagt til underetasjen, både for kontakt med hagen og mulighet for kombinasjon og sambruk med husets mer offentlige funksjoner. Leiligheter spenner i størrelse fra kompakte ett-roms til store fire-roms leiligheter. De fleste er to- og treroms leiligheter og ligger i første og andre etasje, med større foreslått i utbygget loftsetasje. 

Tidligere Verket skole har i dette mulighetsstudiet blitt til et borettslag med 14 leiligheter med varierende størrelse og med mulighet for enten kjøp eller leie. Frivilligheten har også fått nye lokaler.

Tett på Folldal sentrum, nær alle fasiliteter, ligger den tidligere skolen som ble fraflyttet for 15 år siden. Klasserommene med sin sjenerøse takhøyde og mange store vinduer, gir mye lys inn i rommene og legger til rette for gode boligkvaliteter. Verket har også en kompakt bygningskropp. Kombinert med etterisolering av fasade og tak gir dette mulighet for å skape et energieffektivt bygg.

I studiet beholdes grunnstrukturen med korridorer og trapper, tar vare på identitetsskapende elementer og har som mål å videreutvikle eksisterende kvaliteter. Boligene er hovedsakelig tenkt for salg som borettslag, men kommunen har mulighet til å eie inntil 30 % av leilighetene for utleie. Frivilligheten flytter inn i nye lokaler i første etasje, med både bakeri, fleksibel samlingssal og loppemarked med ombruksverksted.

Mulighetsstudiet er gjort for Folldal kommune, med midler fra Husbanken og i regi av Innlandet fylkeskommune sitt prosjekt Boligutvikling i distriktene – leiligheter i institusjonsbygg. 

Varde skal gjenoppstå som et samlingssted for bygda etter mange år med forfall. Gjennom ny bruk og en skånsom oppgradering på byggets egne premisser blir Varde igjen bygdas stolthet og samlingspunkt.

I første etasje kan de store hendelsene i livet få plass, både bryllup og begravelser. Underetasjen huser et fleksibelt kjøkken som både serverer selskaper i etasjen over, og som resturant i turistsesong. Andre etasje leies ut til kontorplasser, både til firmaer med behov for egne kontorer og fleksible arbeidsplasser. I øverste etasje er det planlagt utleieboliger, noe som sårt trengs til næringsaktørene på Averøy.

Varde ble bygget i 1920 som fylkets amtsskole i Bruhagen på Averøy like utenfor Kristiansund. Bygget har i tillegg vært fangeleir, sykehjem og kontorbygg, og er en av de få gjenværende eldre bygningene i Bruhagen. Vi foreslår en skånsom oppgradering som ivaretar kulturminnevern. Man gjør kun det nødvendige, en skånsom etterisolering og universell utforming. I stor grad beholder vi bygningens hovedstruktur og logikk.  

Prosjektet har vært ledet av Natural State og gjort i samarbeid med Sol-Is, Growlab og ANNA design. Averøy kommune var en del av Gnist programmet til DogA og prosjektet ble til sammen med eier Per Inge Aakvik.

Les mer og last ned prosjektrapport på www.vardeaveroy.no. Se også tidligere post for hvordan bygningen ser ut i dag.